Jeg sår typisk mellom 100 og 200 sorter frø hvert år, grønnsaker, sommerblomster, urter og stauder. Første runde er staudene som sås utendørs i desember, deretter kommer forkultivering i januar til april, og deretter direktesådd i mai og utover sommeren. 

Jeg sår i potter med fuktig jord. Plantejord/hagejord fungerer fint, den skal ikke være for næringsrik. Som en generell regel sår jeg frøene dobbelt så dypt som de er store. Et tynt lag med sand på toppen, bortsett fra for lysgroende planter hvor jeg bruker vermiculite som slipper lyset gjennom. Lysgroende planter er planter som gjerne selvsår seg som valmuer og akeleier.

Kuldestratifisering

Noen frø krever kuldestratifisering – perioder med kulde/varme for å spire. Dette tar naturen seg av selv når du sår ute, så jeg gjør ikke noe spesielt for denne gruppen. Sår du innendørs må du bruke kjøleskap for å gjenskape samme effekt.

Vintersådd

Jeg sår bortimot alle stauder utendørs på vinteren. De spirer når temperaturen er riktig, de første typisk i april, og deretter spretter spirene opp litt etter litt slik at det alltid er noe som må prikles, men heldigvis ikke alt samtidig. Disse plantene blir ikke utplantingsklare før fra midtsommer og utover, men det er ok, de skal leve i mange år. Noen rekker uansett å blomstre første året.

Jeg setter pottene ut i grønne fruktkasser (kan kjøpes/leies hos matbutikken for kr. 15 pr. stk) og setter de slik at de begraves i snøen. Jeg bor på vestlandet, så her er det fuktig nok til at jeg ikke trenger å gjøre noe før våren kommer og spirene titter opp. Bor du i tørrere områder bør du sjekke jevnlig at jorden er fuktig. Ettersom spirene dukker opp flytter jeg pottene inn i drivhustunnellen. Det er absolutt ikke nødvendig, men praktisk for å gi de litt høyere temperatur og jevnere vanning. Småspirer vil ikke ha det hverken for vått eller for tørt. 

Jeg forkultiverer planter innendørs under kunstig belysning fra januar til mai. Dette er typisk planter som trenger lengre vekstsesong enn den norske sommeren kan tilby, så de får et lite forsprang før de settes ut. Det er mest ettårige planter jeg forkultiverer, det blir alltid trangt om plassen på senvåren, så kan de sås ute gjør jeg det. Tomater og paprika, blodbeger og petunia er typiske planter som trenger ekstra tid.

Forkultivering

Et glimt fra planterommet i mars/april

Jeg har både led-lys og vanlige lysstoffrør. Merker vel ikke noe forskjell på plantene, led-lysene er dyre i innkjøp, men billigere i bruk. Smak og behag. Planterommet har rundt 15 grader, men siden de fleste frø vil ha noe høyere temperatur for å spire bruker jeg en “kuvøse” – en plasteske med lokk plassert på en varmematte. Varmtvannskabler på badet fungerer like bra. Fordelen med esken er at jeg ikke trenger plast over hver enkelt potte for å holde den fuktig. Når frøene spirer flyttes de inn i det kjøligere planterommet.

Jeg forkultiverer også utendørs så snart temperaturen tillater det. Fordelen er at plantene blir tøffere – de kan plantes rett i bedene uten å tilvennes lys og temperatur. For eksempel ringblomster, tagetes, kålvekster og salat. Disse plantene står i drivhustunnellen til de er utplantingsklare.

Direktesådd

Planter som er hurtigvoksende, eller som ikke liker å prikles direktesår jeg. F.eks. honningurt og valmuer. Planter som selvsår seg kan sås på denne måten – strø frøene i ønsket område som om planten selv hadde sluppet de. Det meste av rotgrønnsaker bør direktesås i furer (selv om noen kan forkultiveres i melkekartonger, f.eks. gulrot).

Uansett metode for såing – husk å merke pottene godt! Du kommer garantert ikke til huske hva som er hva senere. Jeg bruker gråblyant på lapper klippet opp av gamle hvite aluminiumspersienner, det holder i vær og vind!